Ikke for å være en stor Grand Prix-fan (jeg har i grunnen et ambivalent forhold til MGP etter at jeg var på finalen i Spektrum for mange år siden, og ble utsatt for de mest sluskete rykter om at jeg hadde ligget meg til billett etter å ha vært på en mildt sagt mislykket date med kompisen til han som vant hele sulamitten. Hørt på maken? Jeg betalte billetten med mine egenhendig tjente penger!), men kveldens bidrag av Didrik Solli-Tangen var ikke så dumt.
Utfra forhåndsomtalen og promobildene fikk jeg inntrykk av at han var en slesk casanova, men jeg ble positivt overrasket og sendte jaggu inn en stemme
Det har vært stille fra denne kanten en stund på grunn av mye jobb og flytting. Nå er jeg på plass i ny kåk, og skal få fikset litt på bloggen etter at iPublish byttet system. Etter oppgraderingen har noen av ingressene til de gamle innleggene forsvunnet.
Edit: Det tok sin tid, hehe… Mistet litt av blogglysten siden det skjer så mye annet. Skriver her hvis jeg har noe på hjertet nå og da.
Slik ein moro projektorlighter jeg fant i sjappa i Sverige. I mørket virker den på svært lang avstand til og med. Det er fristende å gå og lyse inn gjennom vinduet til folk, så de minst tror de har spøkels i hus
Jeg har lest boka, men dessverre ikke fått somlet meg til å se filmen, så vi benyttet sjansen da den ble vist på Festiviteten i Mysen i kveld, etter en forfriskning i ute i solen på Café Frikvarter.
I går var jeg på pressevisning av Harry Potter og Halvblodsprinsen på Festiviteten, og her er mine betraktninger rundt filmen.
Dette er den sjette filmen, og baserer seg på den nest siste boka om Harry Potter.
“Fyrst Voldemorts gjenkomst har rystet Galtvort helt ned til grunnvollene, og skolen er ikke lenger noe fristed fra farer. Harry Potter må igjen være rektor Humlesnurrs mest lojale våpendrager i konfrontasjon med mørke makter.
Med fornyet kraft på grunn av Voldemorts gjenkomst, skaper Dødseterne kaos blant både gomper og trollmenn, og Galtvort er ikke lenger det sikre fristedet skolen en gang var. Harry mistenker at trusselen til og med finnes innenfor skolemurene, men Humlesnurr er mer opptatt av å forberede Harry på det endelige oppgjøret som kan komme raskt. Rektor trenger Harry for å finne løsningen som kan bryte ned Voldemorts forsvarsverker. Den som sitter med nøkkelinformasjonen er Galtvorts tidligere lærer i eliksirer, Horatsion E. F. Snilehorn. Humlesnurr overtaler sin gamle kollega til å gjenoppta lærergjerningen med lovnad om større kontor og høyere lønn – og muligheten til å undervise den berømte Harry Potter.
Imens angripes elevene av en ganske annen fiende når tenåringshormonene raser langs festningsvollen. Harrys vennskap med Gulla Wiltersen vokser til noe mer, men kjæresten Tommy Ding står i veien, for ikke å glemme storebroren hennes, Ronny. Han har egne romantiske forviklinger, for Lavendel Bruun har bestemt at Ronny er den rette for henne. Og så er det Hermine, som koker av sjalusi, men som er fast bestemt på å holde følelsene skjult. En eske sjokolade dynket i kjærlighetseliksir havner hos feil person og forandrer alt.
Mens romantikken blomstrer, er det én elev som isolerer seg. Han har besluttet å sette et mørkt preg på begivenhetene. Det er kjærlighet i lufta, men tragedien venter i horisonten, og kanskje blir Galtvort aldri mer den samme.”
(Anmeldelse under traileren)
Som vanlig lever ikke filmene helt opp til bøkene, mye på grunn av den heftige nedkortingen. Men jeg ble positivt overrasket over Halvblodsprinsen i forhold til de 2-3 forrige filmene.
Halvblodsprinsen bærer ikke samme preg av krampeaktig klipping og nedkutting, og fløt mer naturlig fra scene til scene. Stort pluss for innledningsscenene. De er råbra.
Jeg hadde med gru forventet at de mye omtalte kysse- og romansescenene skulle bli vel sukkersøte og langtekkelige, men de var heldigvis holdt på et nøkternt og heller sart nivå.
En film er ikke vellykket om den ikke får meg til å enten le, skvette eller bli rørt. Her både lo jeg og skvatt et par ganger, selv der jeg visste at det kom skvettescener.
Så, er dette den beste Harry Potter-filmen så langt? Tja, jo, tja… Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Jeg sender en ugle når jeg har fått klarhet i dette. Skal jeg se den en gang til? Ja, det skal jeg:)
Terningkast: 5+
Legg gjerne inn din anmeldelse, terningkast eller forventninger i kommentarfeltet.
En amerikansk spesialstyrke får i oppdrag å finne en viktig kontakt i den afganske ørkenen. Ledet av CIA-agenten Ben Keynes leter de gjennom det foræderiske landskapet, der farene er farlig nærme. Men terroristrebeller og landminer viser seg å være det minste problemet, når gruppen havner i en marerittliknende atmosfære av rå ondskap. Med kun sin ammunisjon og uten noen som helst kontakt med omverdenen må de desperate soldatene bekjempe en overlegen fiende som knapt er synlig for det blotte øye…
Mørk skrekk møter hard action i “The Objective” – en paranormal krigsfilm i stil med “Rovdyret”, men oppdatert til en moderne stridssone. Et helvete på grensen mellom to verdener er klar til å bryte ut!
Terningkast:3. Plottet virket spennende nok, men det ble gjort alt for lite ut av det, og hele filmen fremsto i store trekk som en kjedelig ørkenvandring.
Endelig nærmer ferien seg, med bading, soling, tivoli, bryllup og fest og moro.
Og tror dere sleipe tjuvradder, som med bulende koljeøyne sveiper nettet etter ferierende nordmenn, at jeg skal være bortreist så dere kan plyndre og robbe min bopel? Da tar dere skammelig feil. Hvis dere tror jeg lyver, så bare ta sjansen og kom dere elendige banditter, så skal dere få smake den elektriske fluesmekkeren!
Jeg kaster meg på bølgen av bilder tatt med mobilen i skittent speil på vannklosettet, som herjer på nettet, før det er for sent og det er utedobilder som er in. Og tror du jeg setter mine bein på en utedo tar du skammelig feil.
